frustrasjon ytres

Maskineriet og produksjonen stoppet en gang i forrige uke. I tilbakeskue og etterpåskap har jeg bevilget meg en uke fri: Feriere litt, se landet.

Mandag i forrige uke:

Jeg fikk endelig utprøvd badekaret i dag. Det fantes ingen vei utenom - det har vært en dårlig dag. Arbeidsgiveren i Trondheim står rådvill på Golgata underveis til skifteretten, og været ler av meg:

Badekaret flasser azur-blått, til tross for at jeg malte det i to-komponents ubåt-epoxylim.

Mojitoen utgår: Mynten døde i kjøleskapet, så jeg nøyer meg med Bekaa-vin.. Det finnes ingen korktrekker i leiligheten, så korken må presses ned i flasken ved hjelp av en... syl.

Varmtvannsberederen fyller så vidt karet halveis, den makter ikke mere. Jeg fyller tomrommet så godt jeg kan med kroppen min.

En liten sigar?.. Ripeflaten på fyrstikkesken er fuktig fra den varme dampen. Jeg kan ikke lage ild.

I hånden holder jeg istedet et passfoto jeg fant på gulvet under nattbordet, et sort-hvitt fotografi av en liten afrikansk pike. Kanskje hushjelpens datter? Hun ser alvorlig ut i det mørke badeværelset, men tjener allikevel til menneskelig selskap.

Det fantes ingen propp for avsluket. Stoltheten styrkes av at den improviserte løsningen holder vann. En bitteliten mandarin, kledd i et tøystykke og presset ned i sluket, er det som styrker meg. Den eneste blant mine siste bedrifter med tilnærmet succès!

Nå:

Går det mye bedre!