Dagene er randfulle av leilighetsjakt. Det plager meg at dette ikke er på plass enda, det kommer i veien for arbeidet, jeg har sant nok ikke fått kommet skikkelig i gang med arbeidet enda. Jeg har fått et par tilbud, men ingenting jeg ønsker å slå til på. De er enten for dyre, eller skikkelige rønner.

Jeg slo nesten til i går. Det var en gammel thailandsk dame som viste meg rundt for eieren, hvis eneste geskjeft var å være fet og sitte på restauranten på hjørnet som hushai. Hun legger ut og forklarer på vekselvis thai og arabisk. Og jeg spør tilbake på vekselvis engelsk, fransk og norsk. På vei ned trappene igjen fra tiende etage, møter vi en amerikaner som tydeligvis leier i samme bygg. Han snubler inn i meg og i samme øyeblikk tar han tak i meg, ser meg inn i øynene og hvisker: "Ikke lei her! Vær forsiktig med disse folkene! Vi har ikke hatt vann her på flere uker!" Etter et langdrygt møte med hushaien i restauranten takker jeg for meg og går.