Jeg bor nå på et pensjonat like ved Martyrsplassen, som har vært okkupert av Hizbollah-lojalister fra 2005 frem til i sommer i protest mot den sittende regjeringens manglende inkluderingsvilje. Ut mot plassen ligger det også en butikk som selger Ferrarier.

Under borgerkrigen fra 1975 til 1990 markerte også martyrsplassen den grønne linjen: den gang et åpent ruinlandskap, flere kvartaler bredt, som skar gjennom beirut fra nord til sør. Linjen delte byen mellom øst og vest, kristen og muslimsk.

Pensjonatet ligger også tvers over gaten fra Kataeb-partiets hovedkvarter. De er de eneste ikke-uniformerte jeg har sett så langt med våpen, og det skremmer meg litt. Det er de Maronitt-kristne, Phalangelistenes parti. Et parti stiftet på fascistiske idealer på 30-tallet, med de tyske nasjonalsosialistene som ledestjerne. et parti hvis milits stod for de verste massakrene på sivile under borgerkrigen. Men i dag, det nest største partiet i den nasjonale samlingsregjeringen. Fortiden fortrenges i Libanon, og det må den kanskje hvis landet skal kunne fungere.